...
Lillehammer var første stopp. Mor kjøpte pølser og poteter til lunsj. Deretter opp gjennom Gudbrandsdalen. Stoppet for lunsj på Tretten. Mor stekte pølser og kokte poteter. Norges nest lengste elv, Lågen, renner gjennom Gudbrandsdalen. Den begynner oppe på høyfjellet og ender i Mjøsa, Norges største innsjø. Vannet i Lågen kommer direkte fra Jostedalsbreen og er aldeles grønt, som jade eller smaragder. Oppover i fjellsidene ligger bondegårder med brune tømmerhus med gress på taket. 
Veien gikk stadig oppovover. Utpå ettermiddagen var vi i en annen verden. Ingenting vokste der. Bare fjell, grå stein, grønne elver og vann, og snø - i juli. Snart kom vi til Videster, hvor Karstein og jeg måtte ut og se på fossen, en av Europas største. Deretter fortsatte veien i hårnålsvinger ned til Styn, hvor Vestlandet begynte. Før vi kom så langt måtte Karstein og jeg ut og kikke over kanten på Europas høyeste bro; en kjempedyp ravine hvor Videseterfossen fortsatte på sin vei mot Strynsvannet nede i dalen. Jeg tenkte ofte på de som hadde bygget broen og lurte på hvor mange av dem som hadde falt ned og slått seg ihjel.
Så var vi nede i Stryn. En lang innsjø, Strynsvannet, høye snødekte fjell. Som oftest overnattet vi på et pensjonat. Vi var på Vestlandet, å drikke alkkohol var synd. Ingen butikker solgte øl. Far skulle så gjerne hatt en flaske øl, men det fantes ikke. Siden har jeg lurt på hvorfor han aldri tenkte på å ta med seg et par ølflasker hjemmefra. Hvis vi hadde nok penger, overnattet vi på et skikkelig hotell. Da fikk Karstein og jeg lov til å drikke cola til frokost. Hjemme var det ikke ofte vi fikk cola.
...