...
Jotunheimen eller Jotunheimar, som de gamle nordmennene sa, er navnet på det ville fjellmassivet som dekker store deler av Sør-Norges indre. Fjellene er blant de eldste i verden. Derfor er de lavere og mindre spisse enn Alpene eller Himalaya, for isbreer og vær og vind har tæret på dem i millioner av år. Glittertind, den nest høyeste toppen i Skandinavia, er bare 2466 meter over havet. Den er dekket av evig snø. Galdhøpiggen er det nest høyeste på 2469 meter. Ikke så høyt egentlig når vi tenker på at Mont Blanc er 4810 meter og Mont Everest er 8848.
De gamle nordmennene trodde at verden var delt i tre. Den delen som menneskene bor i kalte de Midgard. I Midgard lå Åsgard, som var gudenes hjem. Utenfor Midgard lå Utgard og her bodde de farlige trollene eller jotnene. Når de gamle nordmennene så opp på disse enorme, ugjestmilde fjellområdene tenkte de at der måtte jotnene bo. I fjellmassivet finner man store og små isbreer. Ut fra breene renner bekker og elver som samler seg og blir til vann. Overalt i Jotunheimen blinker det i blå og grønne vann. Om sommeren er det vanskelig nok å ferdes i fjellet. Om vinteren, når hele området er dekket av snø, er det farlig, for da kan det plutselig blåse opp til snøstorm så det blir umulig å se hvor man går. Det eneste man kan gjøre for å overleve, er å grave seg ned i snøen og håpe at været klarner før man fryser i hjel.
Fra Osloområdet er det enklest å komme opp i Jotunheimen med buss eller bil gjennom Valdres. Valdres er en av fire lange daler som gjennomskjærer fjellene i Sør-Norge. De starter på lavlandet i sør, og ender i fjellmassivet mot nord. Fra vest har vi: Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Mellom dem ligger det høye fjell og enorme platåer eller vidder. Nå går det bilveier der. Men mellom dalene, men i gamle dager var det vanskelig å komme fra den ene dalen til den andre. Derfor utviklet hver dal sin egen spesielle kultur, arkitektur og dialekt.
En vakker dag i august tar Samy og jeg Valdreskspressen fra Hønefoss. Bussen kjører opp gjennom Ådalen. Ved Nes i Ådal stopper den ved en veikro som heter Valdresporten. Sjåføren sier at vi skal bli stående i syv minutter. Ådalen ligger ikke langt fra Vassfaret hvor det fremdeles lever noen bjørnervi fremdles finner brunbjørner. Inne i kafeteriaen står det en utstoppet , brun bjørn. Bjørnen har vært fredet siden 1920-tallet, så det må være lenge siden denne ble skutt.
Turen går videre gjennom Valdres. Det er mye skog her, og bondegårder med hvite hus og røde låver. Av og til stopper bussen så folk kan gå på og av. Men det Det er ikke så mange som tar bussen. Hva som slår folk fra andre land er hvor få mennesker det er overalt i Norge, bortsett fra midt i Oslo eller Bergen... en av de andre større byene.
Vi kjører forbi den siste gården i Valdres og ved halv ett tiden kommer bussen til Beitostølen som ligger i tregrensa. Det betyr at det bare er noen små bjørketrær her. Høyere oppe vokser det bare lyng og kommer du enda høyere, finner du ikke annet enn stein. På Beitostølen er det en mengde hytter samt hoteller, et par butikker, en kafeteria og en pizzarestaurant. Hit trekker folk fra Oslo og østlandsbyene i feriene. I påsken går de på ski. Om sommeren går de på beina eller slapper av. De som kan, tar seg en tur om høsten også, når fjellviddene flammer i rødt, oransje og gult.
...
Gjendesheim ligger ved den ene enden av det lange, smale og aldeles grønne Gjendevannet. I motsatt ende av vannet ligger Gjendebu. Midt imellom ligger Memurubu. Mellom Gjendesheim og Memurubu finner vi den berømte Besseggen, en høy, skarp egg som reiser seg mellom Gjendevannet og Bessevannet og er et en av Jotunheimens best kjente landemerkerturistattraksjoner. Det var over Besseggen Peer Gynt red på bukken og landet i Gjendevannet. I Når man klatrer opp Besseggen trenger man begge hender til å holde seg fast.
...
Neste morgen skinner solen. Vi var her for fem år siden også. Da måtte vi stå opp tidlig fordi vi skulle vi gå Besseggen og ta båten til Memurubu, hvor vi skulle starte, går klokken sju. I dag skal vi gå til Glitterheim, som ligger like under Glittertind. Derfra skal vi gå videre til Spiterstulen hvorfra vi skal ta buss til Vinstra i Gudbrandsdalen hvor vi skal besøke venner.
Klokken åtte starter vi på en tur som ifølge kartet skal ta syv timer. I begynnelsen er det samme løype som til Besseggen. Løypa går oppover i fjellsiden. Med sekk på ryggen blir det ganske hardt. Og her går vi i flokk og følge. Det er moro å se at det er folk i alle aldre og størrelser, og ikke bare unge, superspreke, supertynne mennesker. Noen går sakte, noen går fort. Alle hilser og smiler. Vi puster og peser og svetter og går, oppover og oppover. Omsider flater fjellet seg ut. Her deler stien seg. Besseggen til venstre, og Glitterheim rett fram. Alle går til venstre unntatt oss. Snart er vi alene i fjellheimen. Vi kommer til en lang, flat dal hvor det ikke vokser annet enn lyng. Lengre framme får vi øye på to personer til som går i samme retning som oss. Så er vi ikke aldeles alene! Solen baker. Rundt oss ser vi bare himmel og fjell. Hele tiden følger vi de røde T'-ene som er malt på fjell og steiner og viser hvor man skal gå. Ved 12-tiden blir vi sultne og setter oss ved kanten av en myr og spiser. Et sted i nærheten piper en liten fugl. Et par fluer vil gjerne smake på maten vårbrødskivene våre. Ellers hører vi ikke en lyd, ikke en bil, ikke et fly. Foran oss ser vi en elv som munner ut i et vann og ved vannet står det et hus. Jeg tar fram kartet for å sjekke at vi er på riktig vei. Vinden rusker kraftig i det da jeg folder det ut. Grunnen til at vi ikke har merket at det blåser er at det ikke finnes trær her. Vannet heter Russevann. Vi må over elven og videre langs vannet.
Vi begynner å gå igjen. Snart er vi ved elven og vannet. Vi må over en hengebru. Den gynger faretruende.
"Ikke rist!" sier jeg til Samy som går bak meg.
"Jeg rister ikke," svarer han, "den bare gynger sånn av seg selv." .
Så går vi langs det blå vannet. Der sitter de to som gikk foran oss og spiser. Det er to jenter på ca. 20 år. De sier at de skal til Glitterheim. Like etter møter vi tre unggutter som forteller at de kommer fra Glitterheim. De lurer på hvor langt det er til Gjendesheim. Ellers ser vi ikke et menneske.
Men alt godt tar slutt. Stien svinger vekk fra vannet og oppover. Det blir mer og mer steinete. Vi går langs en vill elv. Så kommer vi til en hengebruhengebro. Denne er høyere og skumlere enn den første. Faller vi ned her, går det oss ille. Ved begynnelsen av brua står det at den bare kan ta en person av gangen. Samy går først. Jeg tar et par bilder av ham. Så går jeg, våger ikke å se ned. På andre siden av brua fortsetter løypa oppover i steinrøysa. Her er det bare stein. Du må konsentrere deg om hvor du plasserer føttene. Nå ser vi ikke de to jentene mer. Vi er alene på verdens Norges tak. Over oss kretser to ørner. De seiler rundt på lange vinger, svarte mot den blekblå himmelen, lik gribber i ørkenen når de ser folk som holder på å tørste i hjel. Her tørster man i alle fall ikke i hjel, for stadig kommer vi til bekker som renner under steinene. Ellers kan landskapet godt ligne en ørken, for ingen ting vokser her. Det er kaldt. Vi stopper og tar på oss anorakkene og spiser litt. Et høyt, snøkledd fjell hat har kommet til syne over horisonten. Vi tror det må være Glittertind.
...
(is)bre m. 'glacier'
tære (tæret, tæret) 'consume, corrode, grind down'
evig 'eternal'
gjestmild 'hospitable'. Ugjestmild 'inhospitable'
bekk m. 'stream, brook'
vann nt here 'small lake'
ferdes (ferdes, ferdes) 'journey, travel, walk'
overleve (-levde, -levd) 'survive'
fryse i hjel (frøs, frosset) 'freeze to death'
kro f. 'inn, tavern'
utstoppet 'stuffed'
frede (fredet, fredet) 'protect, conserve'. Bjørnen er fredet 'the bear is protected'
tregrense f. 'where trees stop growing because of high altitude'
trekke (trakk, trukket) here 'retreat'
fjellvidde f. 'mountain plateau'
halvannen m. /f. halvannet nt. 'one and a half'
køyeseng m. 'bunk bed'
pinnestol m. 'spindleback chair, wooden chair'
nymotens 'modern, trendy'
greier pl. 'stuff'
varme m. here 'fire'
karbonade m. 'minced steak'
nes nt. 'headland'
skumre (skumret, skumret) 'get dark, night falling, night closing in'
tussmørke nt. 'twilight'
dufte (duftet, duftet) 'smell, give off pleasant aroma'
i flokk og følge 'walking in a crowd, lots of people together'
følge nt. 'crowd, procession'. Begravelsesfuølge 'funeral procession'. Slå følge 'accompany'
dal m. 'valley'
pipe (pep, pepet) 'squeak'
munne ut (munnet, munnet) 'river running into lake'. Elvemunning m. 'estuary'
ruske (rusket, rusket) 'tear at'
hengebru m. 'suspension bridge'
gynge (gynget, gynget) 'rock'
faretruende 'dangerously'
steinet 'stony'
skummel (skumlere, skumlest, skumle pl) 'scary, sinister, eerie, shady'
løype f. 'track'
steinrøys f. 'scree'
ørn m. 'eagle'
gribb m. 'vulture'
kretse (kretset, kretset) 'circle'
verke (verket, verket) 'ache'
spenst m. 'spring'
strøm m. 'current'. Here 'electricity'
stearinlys nt. 'wax candle'
fyrstikk m. 'match'
ørn villrein m. 'eagle'
gribb m/pl .'vulturewild reindeer'