Høna tripper i berget (norsk folkeeventyr)

 Det var en gang ei fattig enke som bodde langt borte med de tre døtrene sine..  Hun eide ikke annet enn ei høne, og den holdt hun så kjær som øyestenen sin.
            Men en dag ble høna borte.  Det hjalp ikke alt de lette og lokket.  -Vi MÅ ha den igjen om vi så skal ta den ut av berget, sa kona og ba den eldste dattera gå og lete lenger bort. 
            Da dattera hadde gått en lang stund, hørte hun det sa borti en bergvegg:
-         Høna tripper i berget.
-         Høna tripper i berget.
Hun ville bort og se nøyere etter, dermed falt hun gjennom en lem, dypt ned i jorda.  Der var det mange gilde rom, men i det innerste kom det en stygg bergmann mot henne.: - Vil du være kjæresten min? 
-         Nei, jeg vil opp igjen og se etter høna mi, sa jenta.
Da ble trollet så sint at han vred hodet av henne, og kastet både hode og kropp i kjelleren. 
            Mora og søstrene ventet og ventet.  Da sa moren til den mellomste: - Du får gå og se etter henne, du, og høna kan du jo lokke på med det samme.
            Men like ens gikk det med henne. 
            Da sa moren til den yngste:  - Ille var det at høna ble borte, men verre om ikke søstrene dine kommer igjen. Du får gå og se om du kan finne dem.
            Da hun kom til bergveggen, ropte det: - Høna tripper i berget...
Hun gikk nærmere, og falt ned gjennom lemmen.  Hun var ikke så redd, hun, men tok seg tid og så seg om.  Så lettet hun på kjellerlemmen, og der fikk hun øye på hodene og kroppene til søstrene sine.  Hun lukket fort igjen.  Da kom trollet og spurte:  - Vil du være kjæresten min?
Hun skjønte straks hva som hadde hendt, og så svarte hun:  - Ja, gjerne.
Trollet ble så glad for at hun ville være kjæresten hans at hun fikk gilde klær og alt hun ønsket seg, men hun fikk ikke gå, og høna var og ble borte.
En dag falt en geitebukk ned gjennom lemmen.
-         Hvem har sendt bud på deg, din langragg! Brølte trollet, vred hodet av bukken og kastet den ned i kjelleren.
-         Å, sa jenta, - den kunne jeg ha lekt med!
-         Du trenger ikke surmule for det, sa trollet.  Så hentet han opp bukken igjen, tok ei krukke som hang på veggen, satte hodet på bukken og smurte den av krukka.  Dermed var bukken like god igjen.
-         Hå, hå, tenkte jenta, - den krukka er nok verd noe.
En dag trollet var borte, tok hun den eldste søstera, smurte henne og satte hodet på så hun levde opp igjen.  Hun la henne i en sekk, og øverst la hun litt mat.  Så ba hun trollet gå hjem til den fattige mora med sekken, så hun kunne få litt og leve av.  Men han måtte  IKKE kikke i sekken.   Neida, det skulle han ikke gjøre.
            Da trollet var kommet et styke på vei, syntes han sekken var fælt tung og ville se i den.  - Jeg ser deg nok, jeg ser deg nok, sa hun som satt i sekken.  - Det var pokker til øyne på deg, sa trollet.  Han trodde det var søstera i berget som snakket.
            Da han kom frem, slengte han sekken inn gjennom døra til mora og ropte:  Her har du litt mat fra dattera di!  Hun har det fint, kan du se!
            En tid etter hendte det samme med den andre søstera.  Denne gangen stappet den yngste søstera gull og sølv i sekken også, og øverst la hun litt mat.
- Kjære vene, du får gå hjem til mor med noe å leve av, men kikk ikke i sekken!
Så var den søstera berget også.
            Etter en tid gjorde søstera seg syk en dag og sa:  - Du må ikke komme så tidlig hjem, jeg får ikke maten ferdig like tidlig som ellers.
            Da trollet var gått, stoppet hun halm i klærne sine, stilte halmjenta opp ved peisen med ei sleiv i hånden.  Så rømte hun til bygda og fikk med seg en jeger hjem.
Da trollet kom sulten hjem, ropte han til halmjenta: - Gi meg mat!
Men hun rørte seg ikke.  Trollet ble både vill og galen da han forsto at han var lurt.  Han sparket til halmjenta så halmstubbene fløy.  Så fikk han se at jentene i kjelleren var borte.  Da la han i vei dit hun bodde.  Men skytteren skjøt i været og trollet ble så redd at han snudde og løp hjemover igjen.  Men før han kom så langt, sto sola opp, og trollet sprakk.
            Det er visst nok av gull og sølv der ennå, hvis vi bare hadde visst hvor lemmen var...

Vocab

trippe (trippet, trippet) 'walk with tiny steps, on tip toe'
berg nt. 'mountain, hill' 
fattig 'poor' 
langt borte  'far away'
holde kjær (holdt, holdt) - å være glad i  'to be fond of''
øyesten m.  'the apple of her eye'
lokke (lokket, lokket) 'call'
bli borte - forsvinne 'disappear'
borti en bergvegg 'over in a mountain wall'

...