Om Norge
På ferie
Om sommeren brukte far å stappe oss inn i bilen og kjøre på ferie. Han og mor foran, Karstein og jeg bak. I bagasjen hadde vi klær, et lite propanapparat til å koke på og , samt et campingbord med to små, sammenleggbare stoler til. De ; de var for mor og far. Katstein og jeg måtte sitte på et ullteppe eller en stein eller en stubbe. De hadde også med spisebestikk pluss et plastikkfat og oppvaskmiddel. Jeg ser dem for meg far nå, slitte ; far i slitte bukser, gammel jakke, slitt skjorte, alpelua på hodet og pipa i munnen. Far var eksentrisk og gikk i sjuskete klær før det ble trendy. . Mor i pen, blomstrete sommerkjole, hun var like elegant som far var sjuskete.
Så kjørte vi. Hver sommer drog dro vi til Vestlandet for å besøke fars familie. Far var ingen praktisk mann. Det falt ham aldri inn å sjekke bilen før vi la ut på en lengre reise. At far ikke var verdens beste sjåfør, var noe alle unntatt han selv var klar over. Av en eller annen grunn måtte han på liv og død kjøre så fort som mulig. Han tålte aldri å se en bil foran seg på veien uten å kjøre forbi.
Dette var i 1950-60-årene. Veiene i Norge var smale og svingete, helt annerledes enn de brede, moderne motorveiene . I Norge kjører man rundt vi har i dag. Man kjørte rundt fjorder og innsjøer, opp-og nedover bakker, gjennom tunneler tunneller og over høye fjell. Karstein og jeg kunne veien utenat og visst nøyaktig når vi ville komme til en kiosk hvor de solgte is og pølse. Barn var ikke så bortskjemte den gangen. Folk reiste sjelden utenlands. En tur til Mallorca var en drøm. Nå er det Harry* å dra til Costa del Sol eller en gresk øy.
Lillehammer var første stopp. Mor kjøpte pølser og poteter til lunsj. Deretter opp gjennom Gudbrandsdalen. Stoppet for lunsj på Tretten. Mor stekte pølser og kokte poteter. Norges nest lengste elv, Lågen, renner gjennom Gudbrandsdalen. Den begynner oppe på høyfjellet og ender i Mjøsa, Norges største innsjø. Vannet i Lågen kommer direkte fra Jostedalsbreen og er aldeles grønt, som jade eller smaragder. Oppover i fjellsidene ligger bondegårder med brune tømmerhus med gress på taket. 
Veien gikk stadig oppovover. Utpå ettermiddagen var vi i en annen verden. Ingenting vokste der. Bare fjell, grå stein, grønne elver og vann, og snø - i juli. Snart kom vi til Videster, hvor Karstein og jeg måtte ut og se på fossen, en av Europas største. Deretter fortsatte veien i hårnålsvinger ned til Styn, hvor Vestlandet begynte. Før vi kom så langt måtte Karstein og jeg ut og kikke over kanten på Europas høyeste bro; en kjempedyp ravine hvor Videseterfossen fortsatte på sin vei mot Strynsvannet nede i dalen. Jeg tenkte ofte på de som hadde bygget broen og lurte på hvor mange av dem som hadde falt ned og slått seg ihjel.
Så var vi nede i Stryn. En lang innsjø, Strynsvannet, høye snødekte fjell. Som oftest overnattet vi på et pensjonat. Vi var på Vestlandet, å drikke alkkohol var synd. Ingen butikker solgte øl. Far skulle så gjerne hatt en flaske øl, men det fantes ikke. Siden har jeg lurt på hvorfor han aldri tenkte på å ta med seg et par ølflasker hjemmefra. Hvis vi hadde nok penger, overnattet vi på et skikkelig hotell. Da fikk Karstein og jeg lov til å drikke cola til frokost. Hjemme var det ikke ofte vi fikk cola.
Den siste delen av turen var mindre dramatisk. Smal, svingete vei, opp ned av fjell. Kaldere i været. Folk snakket vestlandsdialekt og veiskiltene sto på nynorsk. Veg i stedet for vei osv. Vi stoppet på Nordfjordeid, en liten by med bare ei lang gate, og kjøpte pølser eller kjøttkaker på boks. Kjørte videre, stoppet når vi fant en hyggelig plass, far tente primusen, Karstein og jeg hentet vann i nærmeste bekk, mor kokte poteter og stekte pølser eller varmet kjøttkaker.
Far var ikke praktisk, det falt ham aldri inn å sjekke bilen før vi begynte på den lange turen. Jeg tror aldri vi kom så langt som til familien på Vestlandet Stadt uten ett eller flere uhell. Ofte var det at vi møtte en bil midt i en sving der veien var for smal for to biler. En gang havnet vi langt oppe i skogen. En annen gang endte vi i grøfta og måtte ringe etter Falken* som kom og dro oss opp igjen. En gang sviktet En sommer sviktet bremsene akkurat da vi hadde kjørt ned alle svingene fra Videseter til Styn, en av de mest dramatiske fjellovergangene i Norge. Det var et under at vi ikke trillet ned i Strynsvannet og druknet. Hadde bremsene sviktet oppe i svingene, ville vi ha trillet utfor fjellet og blitt drept. Det endte med at mor, Karstein og jeg måtte ta bussen til fars hjemsted. Far måtte bli igjen et par dager mens han ventet på å få fikset bilen.
En annen Vi fulgte ikke alltid samme veien hjem. En gang tok vi ferje langs Geirangerfjorden, en av Norges mest fantastiske og dramtatiske fjorder med høye fjell p?4 alle kanterpå begge sider. Her og der, høyt oppe, kan du kunne vi se ett en og annet hus annen bondegård som klamrer klamret seg til fjellsiden. De som bodde der Noen steder var det så bratt at de måtte binde fast ungene sine så de ikke skulle ramle medned. Vi spiste torsk med kokte poteter og hvit saus på en restaurant nede ved fjorden. Jeg psiste og syntes maten var god helt til men så fant jeg fant en lang, grå mark i torsken og nektet å spise mer. Etter at vi hadde spist, kjørte vi opp Trollstigveien, som går i hårnålssvinger Deretter gikk turen opp Trollstigveien, hårnålsvinger opp hele den bratte fjellsiden til toppen av fjellet.
Vi nådde toppen og begynte å kjøre innover. Plutselig Plutselig ville ikke bilen mer. Far klødde seg i hodet og skjønte ingen tingingenting. Han Han åpnet panseret, men ante ikke hva hanskulle han skulle se etter, for bilmotorer var noe han ikke forsto seg på. Så sto vi der. Far visste ikke annen råd enn å stoppe en forbipasserende bil og be om hjelp. En ung mann som var på ferie med kone og barn stoppet og konstaterte at det var viftereima som hadde gått Etter en stund stoppet en bil med en hyggelig ung mann som lurte på om vi trengte hjelp. Han konstaterte at viftereima var ødelagt. Hadde far en ekstra viftereim? Dumt spørsmål. Far Far ante ikke hva en viftereim var. Den unge mannen måtte mannen måtte videre. Far haiket tilbake til Geiranger med en annen bil som skulle tilbake til Geiranger hvor han , og fikk kjøpt ny viftereim. Mor, Karstein og jeg ble igjen oppe på fjellet og fikk god fjelluft. Mens vi gikk der, fikk Karstein og jeg se lemen for første gang; små brungule dyr som . Nydelig ettermiddag. Vi satte oss i lyngen og solte oss. Da fikk Karstein og jeg øye på lemen; små brungule dyr som lignet mus og som pilte rundt mellom de de lave buskene.
Etter et par timer kom far tilbake med viftereima. Mannen Mannen han haiket med hjalp ham å sette dem på.
Oppgaver:
1. Oversett de fire første avsnittene til ditt eget språk.
2. Svar på følgende spørsmål:
a) Hva skjedde vanligvis før fortelleren og familien hennes nådde bestemmelsesstedet?
b) Beskriv Geirangerfjorden.
c) Hvorfor ville ikke fortelleren spise mer torsk?
d) Hva gjorde fortellerens far da bilen fikk motorstopp?
e) Hvorfor er veiene i Norge ofte vanskelige å kjøre på?
På biltur
Jeg har aldri funnet ut hvorfor vi tilbrakte hver eneste sommer med å reise på kryss og tvers gjennom Norge og noen ganger Sverige og Danmark også. Slike ferier er det kjedeligste mange barn vet om og må underholdes med bilradio eller kassettspiller, gjettekonkurranser, leker og sang.
Men jeg kan aldri huske at Karstein og jeg kjedet oss. Vi hadde hverken radio eller kassettspiller, heller ikke sa vi stort mens vi satt i bilen og kjørte dag etter dag. Vi var ikke så bortskjemte med underholdning. Det skjedde så lite på det lille stedet hvor vi bodde. Vi satt stille i baksetet og fulgte med i det vi kjørte forbi. Mange av veiene kunne vi utenat. Nå kommer vi snart til den fine rasteplassen, snart kommer vi til det mystiske huset-. Og huset var mystisk. Midt i en granskog, ved Hornindal på Vestlandet, sto et digert, hvitt og aldeles ubebodd hus. Hvorfor sto det der? Hva ble det brukt til? Vi lurte og lurte men fant aldri noe svar. Vi hadde spesielt god greie på hvor alle kioskene var, og hvilke kiosker som hadde størst utvalg i is og pølser. Noen ganger var det fullt av geiter i veien, og da måtte Karstein og jeg ut for å klappe dem.
Det var mange turister langs norske veier. Spesielt engelskmenn. Karstein og jeg lærte oss alle nasjonalitetsmerkene: E for Spania, D for Tyskland, GB for Storbritannia osv. En gang så vi en gullfarget Rolls Royce. Det hadde vi ikke trodd mulig. Den kom fra Irland. Vi hadde aldri sett en Rolls Royce før.
Far og mor tok dette med ferieturene alvorlig. Vi skulle lære å kjenne vårt vakre land. Ved Videseter stoppet vi så Karstein og jeg kunne gå og se på fossen, en av de høyeste i Europa. Litt lengre nede, i Videsetersvingene, stoppet vi igjen så vi kunne oppleve Europas høyeste bro. I en kløft, dypt der nede, bruste Viderseterelva, vill og stri. Det kilte kaldt og frydefullt i magen når vi så ned. Tenk om vi falt!
Vi måtte se alle severdigheter på vår vei. Jeg har vært i hjemmet til de fleste avdøde, norske forfattere. En fin dag i august var vi i Bjørnsons hjem, Aulestad. Det ligger høyt oppe i Gausdalen ikke så langt fra Lillehammer. En sommer var vi i Ibsenhuset i Grimstad hvor Ibsen bodde da han var appotekerlærling fra 1844 til 1847. Det var ikke spennende. Samme dag besøkte vi Hamsuns hjem som ligger et stykke utenfor Grimstad. Det husker jeg spesielt godt for vi ble vist rundt av sønnen hans. Jeg husker ham som en høy, kjekk mann på 40-45 år. Han var grei og forklarte og tok oss med rundt på gården og i huset. Huset var stort og hyggelig og det var en pen hage rundt det. Mot veien var det et høyt gjerde, og over det kastet folk bøkene til Hamsun under og like etter krigen. Det var en demonstrasjon fordi Hamsun sympatiserte med tyskerne. Langt nede i hagen sto et bitte lite hus. Det var dikterstuen hans. Der bodde han når han skrev og ikke ville forstyrres.
Den sommeren var jeg 13 og Karstein 10. Vi hørte på og syntes det var interessant.
Nå er ikke far mer. Mine sønner er allerede for store til å være med på familiebiltur. Ikke nyttet det med dem da de var mindre heller. De syntes det var kjedelig. Og aldri hadde vi kjørt lenge før de ble grønne i ansiktet og vi måtte stoppe så de kunne få frisk luft. For dem var bilturen noe de måtte gjennom for å komme dit vi skulle. Vi måtte spille kassetter, og som regel satte de seg til å sove. Min egen barndoms bilturer har de aldri hatt sans for.
Svar på følgende spørsmål:
1. Hva finner vi ut om fortelleren?
2. Hvorfor likte fortelleren å reise på lange bilturer?
3. Hvem var Bjørnson, Ibsen og Hamsun? Fortell det du vet om dem.
4. Hvorfor kastet folk Hamsuns bøker over gjerdet?
5. Skriv 150 - 160 ord om hvordan du brukte å tilbringe ferien da du var barn., og vi kjørte videre.
Siden den gangen har mye forandret seg. Geirangerfjorden er en av Norges største turistattraksjoner. Om sommeren ligger det en blå eksossky over fjorden etter alle de store cruiceskipene som kommer dit. Trollstigveien er også en viktig attraksjon. Den spektakulære veien over over Jostedalsbreen og Strynsfjellet blir nesten ikke brukt. Nå kjører folk gjennom en lang tunnell i stedet. I min barndom brukte vi to dager på turen. Nå, med tunneller og bedre veier, gjør man turen på åtte timer. Men er det så viktig å komme fortest mulig fram?
Vocab
bruke (brukte, brukt) 'use; do habitually / usually'
stappe inn 'cram / fill / stuff in'
stubbe f. 'tree stump'
spisebestikk nt. 'cutlery'
plastikkfat nt. 'plastic dish'
slite (slet, slitt) 'wear out'
alpelue f. 'beret'
sjuskete 'scruffy'
blomstret 'flowery'
smal 'narrow'
svinget 'winding'
bakke m. 'hill'
utenat 'by heart'
nøyaktig 'exact'
bortskjemt 'spoiled (e.g. a child)'
steke = steike (stekte, stekt) 'roast, fry': steke pølser 'fry sausages'
nest 'next, second': Norges nest lengste elv 'Norway's second longest river'
aldeles 'completely'
smaragd m. 'emerald'
bondegård m. 'farm'
stadig 'constant, continual, incessant'
oppover 'up, uphill'
utpå 'later in, well into'
foss m. 'waterfall'
hårnålsving m. 'hairpin bend'
kant m. 'edge'
lure på (lurte, lurt) 'wonder about': Siden har jeg lurt på hvorfor han aldri tenkte på å ta med seg et par flasker øl hjemmefra. 'Since then I have asked myself why he never thought of taking a couple of bottles of beer with him from home.'
ramle ned (ramlet, ramlet) 'fall/tumble down'
slå seg ihjel (slo, slått) 'be killed (by falling from a height, rooftop, cliff etc.)'
synd f. 'sin, too bad, wrong': Vi var på Vestlandet, å drikke alkohol var synd. 'We were in Vestland; drinking alcohol was a sin.'
skikkelig 'decent, good, reasonable': overnatte på et skikkelig hotell 'stay at a good hotel'
veiskilt nt. 'road sign'
kjøttkaker på boks m. 'tinned meat balls'
bekk m. 'brook'
falle inn å (falt, falt) 'occur to (somebody)'
sving m. 'bend'
havne = hamne (havnet, havnet) 'end up': En gang havnet vi langt oppe i skogen. 'Once we ended up well up in the forest.'
grøft f. 'ditch'
dra (dro, dradd/dratt) 'pull; leave'
svikte (svikte, svikte) 1. 'fail': Bremsene sviktet. 'The breaks failed.' 2. 'deceive/let down: Mannen min har sviktet meg. 'My husband has deceived me / let me down.'
trille ned (trillet, trillet) 'roll down'
drukne (druknet, druknet) '(somebody) drowns'
utfor 'out over (a cliff etc.)'
klamre seg til (klamret, klamret) 'cling to'
bratt 'steep'
torsk m. 'cod'
mark m. 'maggot, worm'
nekte (nektet, nektet) 'refuse, deny'
klø (klødde, klødd) 'scratch': Far klødde seg i hodet og skjønte ingenting. 'Father scratched his head and wasn't able to figure out why.'
panser nt. 'bonnet (of car)'
ane (ante, ant) 'perceive, know; ikke ane 'have no idea, not know'
forstå seg på (forsto, forstått) 'know something about': Bilmotorer var ikke noe han forsto seg på. 'Car engines were not things he knew anything about.'
konstatere (konstaterte, konstatert) 'ascertain, establish, find': Han konstaterte at viftereima var ødelaggt. 'He established that the fan belt had snapped.'
viftereim f. 'fan belt'
haike (haiket, haiket) 'hitch a ride'
få (fikk, fått) 'manage to/succeed in': Far fikk kjøpt ei ny viftereim. 'Father managed to buy a new fan belt.'; 'Jeg fikk ikke gjort leksene i går' - I didn't manage to do my homework yesterday.'
lemen nt. 'lemming'; lemenår 'lemming year'
pile (pilte, pilt) 'scurry'
lav = låg 'low'
sette den på (satte, satt) 'put it on'
eksossky f. 'cloud of exhaust fumes'
Notes
Harry - chav, the proverbial Essex type
Falken - AA or RCA
In Norway we have something called 'allemannsrett' - every man's right. It means that people can set up camp anywhere they like as long as it is at least 150 metres away from the nearest house or cabin. The narrator's parents made use of this right when cooking their meals.
Translation
Oppgaver:
1. Oversett de fire første avsnittene til engelsk.
2. Svar på følgende spørsmål:
a) Hva skjedde vanligvis før fortelleren og familien hennes nådde bestemmelsesstedet?
b) Beskriv Geirangerfjorden.
c) Hvorfor ville ikke fortelleren spise mer torsk?
d) Hva gjorde fortellerens far da bilen fikk motorstopp?
e) Hvorfor er veiene i Norge ofte vanskelige å kjøre på?
f) Hva har forandret seg siden fortellerens barndom?
g) Hva er tonen i fortellingen, humoristisk, realistisk eller nostalgisk?
3. Fortell om en ferieopplevelse fra din barndom (ca. 200 ord).