Bilvraket

Det var en tirsdag morgen i januar 2001.  Det hadde snødd i løpet av natten, og da jeg kom ut klokken 7 om morgenen, snødde det fremdeles.  Jeg gikk til garasjen og startet bilen.  Snøplogen hadde kjørt så veien var nesten fri for snø.   Jeg var ikke den første som var ute og kjørte den morgenen.  Veien hadde spor etter mange biler.
Da jeg hadde kjørt et stykke, fikk jeg se noen hjulspor som forsvant rett ut av veien, og ned en skråning på høyre side.  Det var en plass hvor veien svinger brått mot venstre og hvor det ofte har skjedd ulykker.  Sporene var helt ferske så ulykken måtte akkurat ha skjedd.

Jeg stoppet og gikk ut for å se om det var noe jeg kunne gjøre.  Det så stygt ut.  Nederst i skråningen lå det en gammeldags bil av den typen man brukte i 1940-årene. Den hadde sklidd ned skråningen og landet på taket.  En sånn bil var det lenge siden jeg hadde sett, tenkte jeg idet jeg løp og skled ned skråningen.  Hjertet mitt banket for jeg var sikker på at jeg ville finne en død eller hardt skadet person bak rattet.

Bilen var tom.  Ikke et menneske.  Da så jeg noen fotspor som forsvant innover i skogen.  Jeg tenkte at vedkommende måtte ha kjørt i fylla og ville komme seg vekk før politiet kom.  Deet var ikke blod på snøen.  Jeg klatret opp skråningen igjen.  Det hadde sluttet å snø og jeg kom fram til jobben uten problemer.

Likevel fikk jeg ikke bilen ut av tankene.  Da jeg kjørte hjem om kvelden, måtte jeg stoppe og se om den lå der fremdeles.  Det gjorde den ikke.  Det var ingen hjulspor der heller.  Det var faktisk ingen spor etter bilen i det hele tatt.  Det hadde ikke snødd mer siden morgenen, så sporene etter bilen burde vært tydelige.

Neste dag kjøpte jeg lokalavisen for å se om det sto noe om ulykken.  Det gjorde det ikke.  Det sto ikke noe dagen etter heller.  Det var faktisk som om ulykken aldri hadde skjedd.  Jeg fortalte folk hva jeg hadde sett, men ingen trodde på meg.  De bare lo og sa at jeg måtte ha vært beruset eller at jeg kanskje hadde sovnet bad rattet et øyeblikk og drømt alt sammen .
Det gikk to år.  En dag, da jeg ryddet på loftet, fant jeg en avis fra januar 1943.  Der sto det om en mann som hadde kjørt av veien tidlig en morgen.  Flere timer senere kom han hjem til kona.  Han var helt forvirret og kunne ikke fortelle hva som hadde skjedd.  Bilen hadde landet med hjulene i været og blitt totalvrak.

Da forsto jeg at av og til kan det åpne seg en dør til en annen dimensjon, og at fortiden ikke er borte, men eksisterer fremdeles, bare at den vanligvis er skjult for oss. 

Oppgaver:

1. Hvordan forklarer forfatteren mysteriet med bilen som forsvant? 

2. Har du  hørt om, eller opplevd noe merkelig som du ikke har funnet forklaring på?  Fortell.  (ca. 150 ord)