...
Sami is the third Norwegian language. It is a number of related languages spoken by the indigenous populations of the Northern reaches of Norway, Sweden, Finland and Russia. Sami is a Finno-Ugric language, i.e. an Asian language and totally unrelated to the Germanic languages of Norway and Sweden or Indo-European Russian. The Samypeople Sami people have been subjected to a ruthless policy of norwegianization. In the early 18th century a written norm was developed so they could read the Bible in their own language. (Originally they had a shamanistic religion). As norwegianization intensified Norwegian became the only language taught in their schools. Only in the late 1960s were Sami children taught in their native language. These days you will see Sami subtitles on tv-programmes dealing with issues of special interest to the Sami population.
...
This style is very close to Danish, a reminder of the time when this was the written language of Norway. We find this style in literature from the 18th and 19th centuries and in old documents. Ibsen for example wrote a language that was close to Danish. His syntax and choice of vocabulary was often influenced by spoken Norwegian. No modern Norwegians write this language any more. In old literature and documents å is written as aa.You may still find this language in some legal documents.
En sjarmerende mann
Øverst i bygden lå et lite pensjonat som ble drevet av et gammelt ektepar. De gamle mennesker var meget hyggelige og viste sine gjester stor vennlighet. Spesielt var de begeistret for en velstående, middelaldrende dame der bodde sammen med sin datter. Selv om datteren var både søt og blid, kunne hun neppe karakteriseres som vakker, dertil var nesen for stor og hennes lepper for smale pluss at hun var i tykkeste laget til virkelig å kunne gjelde for en skjønnhet.
Ofte så man de to kvinner spasere sammen langs de øde landeveier.
En dag kom en ung herre til pensjonatet. Han var høy og stilig. På hans lange, men likevel mandige hals satt et usedvanlig velformet hode. Og hans høye panne var kranset av mykt, kastanjebrunt hår som krøllet seg svakt ved hans ører. Ved middagsbordet kastet han stadige blikk på den noe tykkfallene tykkfalne men ellers søte unge pike. Hennes mor som merket seg blikkene ble meget fornøyd over den oppmerksomhet som ble hennes datter til del. Senere på kvelden, når gjestene var trette og satt i salongen og nøt sin kaffe, kom vertinnens fete katt og smøg seg opp i den unge pikes fang. Straks var den unge herre borte hos henne og gav seg til at stryke katten over dens lange, silkemyke pels. Den unge pike rødmet, ti hun var uvant med at ha unge herrer i sin nærhet.
...
Øverst i bygda lå det et lite pensjonat som blei drivi av et gammalt ektepar. De gamle folka var veldig hyggelige, og de var bestandig vennlige mot gjestene gjesta sine. Dem var spesielt begeistra for ei velstående, middelaldrende dame som bodde der sammen med dattera si. Dattera var ganske søt sjøl om ingen kunne si at hun 'a var vakker. Nesa var for stor og leppene hennes var for smale. Ganske tykk var hun ogsåtjukk var'a og.
De to damene var ofte ute og gikk tur for seg sjøl.
En dag kom det en ung mann til pensjonatet. Han var høy og stilig og han hadde et skikkelig pent ansikt med høy panne også hadde han 'n veldig mjukt, fint kastanjebrunt hår som var litt krøllete ved øra. Når de spiste middag satt han bestandig og så på den tykke tjukke ungjenta. Mora hennes la merke til at han 'n så på dattera men det så ikke ut som hun 'a hadde noe imot det. Seinere på kvelden, når gjestene gjesta var trøtte, og satt i salongen og drakk kaffe, kom den feite katta til vertinna og smøg seg opp i fanget til ungjenta. Og da var kke den unge mannen sein om å komma bort til henne 'a og begynne å snakke og kjæle med katta. Den unge jenta, stakkar, hun hu blei helt rød i ansiktet, hunhu, for hun 'a var ikke 'ke vant til å ha unge mannfolk så tett innpå seg.
...