Redundant words

The Norwegian words vel and visst modify the meaning in a sentence.
Han kommer is a statement that he is definitely coming. However, if we say han kommer visst there is an element of uncertainty. We are no longer certain that he is coming.
The same goes for vel.  Du liker kaffe is a statement based on a fact. Du liker vel kaffe expresses an element of uncertainty.

Jo and nok emphasise the meaning in a sentence.

Han er hyggelig is a statement. If we say han er jo hyggelig it means that we are surprised by the fact that he is hyggelig; we hadn't expected it.
Hun blir frisk is a fact. If we say hun blir nok frisk, we are trying to convince ourselves or others.

Vel, visst, jo og nok may also have a concrete function in a sentence. In colloquial Norwegian, however, these words are often used with no function at all.
In addition to these words, many Norwegians often use liksom, jammen, eller og altså without their having any concrete function.
There is also redundant use of ja, jo, nei og da along with additional personal pronouns (hun er pen, hun). This may be used to attract someone's attention: Du, nå skal jeg fortelle deg noe.

Study the following examples:

1. Det er liksom så kaldt i dag. "It is sort of cold today." (Liksom er overflødig, det er enten kaldt eller ikke kaldt).
2. Du er jammen heldig. "You are really lucky." (Jammen er overflødig.)
3. Altså, nå må du ta deg sammen, altså! "Really now you've got to pull yourself together, really." (Begge altså'ene er overflødige.)
4. Nei, nå vil jeg gå hjem! 'No, now we want to go home.' (Nei, er overflødig.)

You will find many examples of redundant expressions in the text below:

En fin dag i slutten av august. Mari og Liv treffer hverandre på gaten. Det er lenge siden sist de så hverandre.
Mari: Hei du, deg er det jammen lenge siden jeg har sett!
Liv: Ja, det er jammen sant. Jeg tror det må være minst et halvt år siden, jeg.
Mari: Og hva har du holdt på med siden sist, da?
Liv: Nei, du vet, jeg jobber jo på det samme kontoret, da.
Mari: Har du vært på feire i sommer, eller?
Liv: Ja, det har jeg, jo. Var sammen med Anne fra jobben i London i en uke.
Mari: Det var vel fint?  (OK med vel her, meaning that must have been nice, rather than that was nice).
Liv: Jo, det var jo det, men jeg kan liksom ikke si at det var så fint som jeg hadde tenkt meg. Det var liksom så skittent der og så var det liksom så mye trafikk og eksos at jeg ble helt ør i hodet, jeg.  Også var det liksom så varmt og fuktig der, også fikk jeg liksom ikke gjort det jeg skulle...
Mari: Hvorfor ikke det? Ble du sjuk, eller?
Liv: Nei, det var ikke det. Men Anne ville liksom ikke være med på noen ting. Hun var jo ikke interessert i annet enn å fly rundt i museer og kirker. Hun ville ikke gå rundt på salg og kjøpe klær og sånt. Jeg hadde liksom tenkt at vi kunne prøve litt forskjellige restauranter, jeg, og hygge oss litt. Men det ble for dyrt, det.  Hun snakket bare om å finne et supermarked så vi kunne lage matpakke. 
Mari: Men dere var vel ute og spiste noen ganger, vel? (First vel OK).
Liv: Ja, vi er jo det. Men det var liksom ikke noe moro for Anne hadde visst innbilt seg at alt skulle være som i Norge. En gang, da vi var på en hyggelig italiensk restaurant ble hun sinna for at de ikke hadde fløtegratinerte poteter. Kelneren stakkar, han ble helt lei seg, han. Ja, da var jeg flau, da.
Mari: Jeg tror du er skikkelig skuffet over ferien din, jeg.
Liv: Ja du, jeg er jo egentlig det, da. Jeg hadde liksom ikke tenkt meg at vi var så forskjellige. Ja, også liker jeg jo godt å bare sitte utenfor en pub og se på folkelivet, jeg. Men Anne ville jo ikke være med på noen ting, jo. Ja altså, hun ville gjerne gå på musikal, da, og det gjorde vi en kveld også, det, og det var jammen flott altså... Men ellers var vi nok for forskjellige, ja  (Jammen og nok OK here as it means really and actually.)
Mari: Men da kunne dere vel ha gjort hver deres ting, da.
Liv: Ja altså, det gjorde vi jo til slutt også, det. En gang tok jeg bare en to etasjes buss rundt i London og det var altså så moro!
Mari: Nei, nå må jeg visst gå. Jeg skal til tannlegen, jeg, skjønner du.  (Visst OK here, meaning, 'I'd better be...')
Liv: Ja, du får ha det bra, da. Kan vi ikke møtes en dag, altså hvis du har tid, da...

Exercises:

1. Oversett det som er skrevet med fete bosktaver til samme type dagligtale på engelsk.
2. Skriv en dialog der Anne møter Mari og forteller sin versjon av ferien.