Fortidsfuturum

Gammeldags bryllup på Ringerike

Lørdag 1. juli 1995 skulle Bente og Rune endelig gifte seg. De hadde vært forlovet i 18 år, men nå skulle de omsider bli mann og kone.
Bryllupet skulle stå i Bønsnes kirke, en middelalderbygning som etter sagnet skal være bygd av St. Olav. Han hadde sitt barndomshjem på Ringerike, hos sin stefar, Sigurd Syr. En dag da St. Olav var ute og seilte på Tyrifjorden, kom det en sterk vind og Olav holdt på å forlise. Da lovet han Gud at hvis han kom levende i havn, skulle han bygge en kirke der han landet. Ved Guds hjelp kom han i land, og holdt sitt løfte ved å bygge Bønsnes kirke.

Mottakelsen skulle være på Sørsetra, langt inne på Krokskogen. Fordi seremonien skulle finne sted i den gamle kirken og mottakelsen på en seter, skulle de fleste ha på seg bunad. Jeg har også en bunad, som jeg fikk for over 20 år siden, men da jeg aldri har vært noe bunadmenneske, har den mest bare hengt der. Da jeg skulle ta den på meg, oppdaget jeg at den var blitt altfor trang. En stund sto jeg der og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det var ingen tid til å kjøpe ny kjole. Drosjen som skulle kjøre meg og mannen min til den gamle kirken, skulle komme om en time. Mannen min sa at han syntes jeg skulle bruke den røde fløyelskjolen jeg kjøpte til jul, og så gjorde jeg det. 

Klokken ti på halv fire kom drosjen og så kjørte vi. Solen skinte. Langs veiene blomstret, rødkløver, prestekrager, blåklokker og smørblomster. Vi tenkte på at dette skulle bli et flott bryllup.

Snart så vi Bønsnes kirke, liten og hvit mot grønne bakker og jorder. På kirkebakken gikk det menn i dress og damer i bunad eller finkjole. Inne i kirken er alt gammelt. Altertavlen har utskårne, malte figurer. På en hylle i et hjørne sitter en madonna fra den katolske tiden, en primitiv treskulptur.

Snart var alle gjestene på plass og kirkeklokkene tonet utover Røyse, nå som for 900 år siden. Orgelet spilte noen gamle folkesanger. Rune satt oppe ved alteret sammen med forloveren sin og alle ventet på at Bente skulle komme. Men klokken ble halv fem og kvart på fem, og ingen Bente kom. Folk begynte å bli urolige. Organisten spilte de samme tonene igjen og igjen. Endelig hørte vi at noen kom inn gjennom kirkedøren. Alle snudde seg for å se Bente og faren hennes idet de kom inn i kirken. Men Bente var ikke der. Det var bare den gamle faren hennes som kom. Han gikk opp til alteret, kremtet og sa: ...

Oppgaver:

1. Hva sa faren til Bente? Skriv ca 30 ord.
2. Skriv om en dag i ditt liv (ca. 200 ord) hvor du bruker minst åtte eksempler på fortidsfuturum.